Lars Lillo-Stenberg: – En smak av honning

– Når jeg hører hva som blir verdsatt hos prisvinnerne, så innser jeg at det ikke kunne ha fått noen annen pris som hadde konkretisert det jeg har gjort og står for på en bedre måte, sa Lillo-Stenberg.

Espen Børhaug i styret for prisen påpekte at å ta vare på egen identitet og kultur er like mye verdt om det er i bygd eller by.

Dyrke eget språk

– Lillo-Stenberg dyrker sitt eget språk, både med De Lillos og sine egne viser. Da har det ikke noe å si om utgangspunktet er Alversund eller Frogner, sa Børhaug.

Utdelingen av Medaasprisen på Den nationale Scene er blitt en tradisjon, en feiring av den folkekjære Ivar Medaas, mannen som gjorde sanger på striledialekt elsket over hele landet. I år ville han ha fylt 80 år, og mandagskvelden prisutdeling var samtidig en liten markering av det

Talentpris

Dag Lindebjerg bandt sammen programmet som åpnet med at Sara Helen Romarheim fra samme kommune som Ivar Medaas sang «Gje meg jorda til bustad». Slik koblet denne prisutdelingen seg til at Medaasprisen i utgangspunktet var en pris for unge talenter.

Så var det tid for skikkelig nostalgi. To tidligere prisvinnere, Sigrid Moldestad og Claus Sellevoll, hadde satt sammen et potpourri av Medaas-slagere, naturlig nok avsluttet med «80 år». Deretter var det Odd Nordstogas tur før årets pris ble overrakt til Lillo-Stenberg.

Smak av honning

Han måtte pent sitte i ro med Finn Tokvam fortalte om sitt forhold til De Lillos. Det var tett og nært fra Tokvam som femtenåring kjøpte debutalbumet «Suser avgårde» i Flåm i 1986. Det gjorde ham til en evig tilhenger. Tokvam hadde funnet sine helter.

Prisvinneren selv innrømmet at det på en sånn kveld føltes som en ære å «være fra en liten bygd som Frogner». Alene med gitaren spilte han «Suser avgårde», «Forelsket» og ikke minst «Smak av honning» der teksten er skrevet av hans far Per Lillo-Stenberg.

–Å få Medaasprisen i Bergen gir også en smak av honning, sa Lillo-Stenberg.

Så avsluttet han med å synge sin kjæreste Medaas-hit, «Blåmann, Blåmann» i takt med begrunnelsen for prisen oversatt til Frognerdialekt…

Ekorngutten Tom

Han innrømmet også at det var litt merkelig å få prisen akkurat her. Han har nemlig stått på hovedscenen på DNS tidligere.

–Det er vel rundt 45 år siden, og da var jeg ekorngutten Tom i «Hakkebakkeskogen», fortalte han. Hans far var skuespiller ved DNS i ti år, så Lars Lillo-Stenberg var litt «hjemme igjen» under utdelingen.

Sorbonne og Alversund

Språkekspert Sylfest Lomheim understreket i sin tale at Ivar Medaas sto midt i den dialektbevegelsen som kom som en bølge over Norge i 1970-årene. Til å begynne med likte ikke folk at Medaas sang på dialekt, men tiden var åpenbart inne til en endring som Medaas bidro sterkt til.

Og Lomheim dro like godt linjene fra Alversund til universitetet Sorbonne i Paris i mai 1968.

–1968-opprøret for 50 år siden startet ved Sorbonne og spredte seg over hele vesten. En del av opprøret i Norge var at dialekter ble kjempet frem som like verdifulle som normert talemål. Det har ført til at Norge er i en særstilling. Det er bare i Norge at dialekter har denne statusen, sa Lomheim og ga Medaas en god del av æren for det.