På årets festkonsert 7. oktober vert Medaasprisen delt ut til Bjørn Eidsvåg. Prisvinnaren skal mellom andre dela scene med Jan Eggum, Sigrid Moldestad, Garness, Irene Kinunda og Voksne Herrers Orkester. Til å leia det heile er som vanleg Finn Tokvam på plass som konferansier.

Bjørn Eidsvåg har gjort kring 80 konsertar kvart år sidan 1980-talet. Det er ei av årsakene til at han fortener å bli kalla folkekjær. Bjørn Eidsvåg har halde seg på toppen sidan det store kommersielle gjennombrotet med plata «Allemannsland» i 1993. Han spelar like gjerne i samfunnshus og kyrkjer som i dei største konsertsalane i landet.

Han sluttar aldri å utfordre oss, er aldri redd for å gå nye vegar. Det er ei bragd å vinne tilliten frå stadig nye generasjonar. Heile Noreg omfamna han då han runda 70 tidlegare i år. Nokon av oss er laga for å ta stor plass, vedgår vinnaren sjølv. Det er det lett å gi han rett i. Men den store plassen har han nytta til å fortelje om inderlege, nære ting.

Gjennom meir enn 50 år som artist har han alltid hatt med seg arven frå Sauda i Ryfylke. Den særmerkte industridialekta har bore fram ei lang rekkje songar om tru, tvil, kjærleik og anger.

Medaasprisen er meint å heidra utøvande kunstnarar som i Ivar Medaas si ånd tek utgangspunkt i lokale musikalske tradisjonar og som brukar eigen dialekt. Medaasprisen er ein bronseplakett av Os-kunstnaren Arne Mæland og 25.000 kroner.

BILLETTAR TIL MEDAASPRISEN

0001

Vi gratulerer Hellbillies og Ingebjørg Bratland som vinnarar av Medaasprisen 2020 og 2021!

Kari Bremnes2

-Alle som vaks opp med éin radiokanal hadde eit sterkt forhold til Ivar Medaas, sa Kari Bremnes då ho mottok Medaasprisen på Den Nationale Scene. Prisvinnaren fortalde frå oppveksten i Svolvær, der mora ofte las høgt frå Jakob Sande sine samlingar. -Vestlendingar og nordlendingar har mykje til felles, sa Kari Bremnes til ein stuvande full sal. -Me har reist ut i verda saman med Kari Bremnes, men ho har aldri late oss vera i tvil om kvar heime er, sa Solrun Toft Iversen. Ho delte ut Medaasprisen til den nordnorske artisten mandagskvelden. Solrun Toft Iversen, leiar for styret i Medaasprisen, var svært stolt over å få dela prisen ut til den folkekjære artisten. -Den store spennvidda i uttrykk og inspirasjon har på forunderleg vis gitt henne ei scene som berre tilhøyrer henne. Ho er alltid ærleg og personleg. Ho har alltid ei historie å fortelja, og historia rører ved noko i oss. Utdelinga fann stad mot slutten av ein storslått festkonsert. Den unge trompetisten Viljar Bjørsvik Rath frå Knarvik blas det heile i gong, før nye høgdepunkt kom som perler på ei snor. Der var Arne Bøe med det nye bandet sitt, Himmel og hav, der var Jan Eggum, Olav Stedje og ein svært opplagt Oddvar Thorsheim. Heilt til slutt var alle på scena og song Ivar Medaas sitt glansnummer, Dar kjem dampen. Medaasprisen er meint å heidra utøvande kunstnarar som i Ivar Medaas si ånd tek utgangspunkt i lokale musikalske tradisjonar og som brukar eigen dialekt. Mellom tidlegare vinnarar finn me Odd Nordstoga, Øystein Sunde, Jon Eikemo, Sigrid Moldestad, Herborg Kråkevik, Vamp og Lars Lillo-Stenberg. Medaasprisen er ein bronseplakett av Os-kunstnaren Arne Mæland og 25.000 kroner.

Nh avis Medaaspriskonserten2019

Strilen Medaaspriskonserten 2019

 

0001

PRISKONSERT: Kari Bremnes vert tildelt Medaasprisen på Den Nationale Scene i Bergen måndag 7. oktober, og det er duka for ein festkonsert av dei sjeldne.

Kari Bremnes får Medaasprisen 2019. – Ho er ein historieforteljar av
internasjonalt format. Men vi er aldri i tvil om kvar ho høyrer heime, seier
styreleiar i Medaaspris-komitéen, Solrun Toft Iversen.
Kari Bremnes vaks opp i Svolvær i Lofoten. Ho fortel sjølv at det var der – mellom
Vestfjorden og høge fjell – at dragninga mot dynamikk og store rom vart fødd. Synet av sør-
og nordgåande hurtigruteskip ligg kanskje bak alle songane ho har skrive og sunge om å
reisa.
Jack Berntsen starta viseklubben Lovisa i Svolvær i 1968. Året etter stod Kari for første gong
på ei scene og framførde Donovans «Catch The Wind» saman med bror sin, Ola. I Lovisa-
miljøet vart ho meir medviten om verdien av eige språk og dialekt. Ho leitte i lokal litteratur,
lærte seg nordnorske skillingsviser. Det vart viktigare å stå fram med ein rotfesta identitet
enn å spegla utanlandske tradisjonar. Snart 50 år seinare er dette like tydeleg, anten ho tek
oss med til Berlin, Montreal eller nordover. Heim.
19 år gamal tok ho Skutvikferja over fjorden og fann vegen til hovudstaden. Ein er likevel
aldri i tvil om kvar Kari Bremnes kjem frå. Alt ho gjer har ein nordvend klangbotn.
Kari Bremnes har turnert i alle år og gitt ut 15 soloplater. Frå «Folk i husan» – det næraste vi
kjem ein nordnorsk nasjonalsong – til tolkingar av internasjonale poetar og songarar, har ho
hatt eit umiskjenneleg særpreg.
– Den store spennvidda i uttrykk og inspirasjon har på forunderleg vis gitt henne ei scene
som berre tilhøyrer henne. Ljos og melankoli. Heim og univers. Kari Bremnes – alltid ærleg
og personleg, alltid med ei historie å fortelja – har vorte sin eigen sjanger, seier Solrun Toft
Iversen.
Kari platedebuterte i 1987 som soloartist med «Mitt ville hjerte». Tre år seinare skreiv ho sin
første tekst – «Københavnerkneipe» – om ei nordnorsk jente fortapt i metropolen. Alt her
såg vi at eksistensielle tema gjerne står tydelegare fram når utgangspunktet er det nære og
opphavelege. Sjølv då ho vart æra med ein plass i salmeboka, kjende vi henne igjen i den
vakre dåpssalmen «Lite barn som kommer».

«Eg skriv songar for alle som vil høyra dei. Eg er opptatt av å angå folk», har Kari Bremnes
uttalt. Tildelinga av Medaasprisen 2019 er også eit teikn på at denne ambisjonen kan hakast
av som «Oppnådd».
Prisen er meint å heidra utøvande kunstnarar som i Ivar Medaas si ånd tek utgangspunkt i
lokale musikalske tradisjonar og som brukar eigen dialekt. Mellom tidlegare vinnarar finn me
Odd Nordstoga, Øystein Sunde, Jon Eikemo, Sigrid Moldestad, Herborg Kråkevik, Vamp og
Lars Lillo-Stenberg.
Medaasprisen er ein bronseplakett av Os-kunstnaren Arne Mæland og 25.000 kroner. Prisen
vert delt ut på Den Nationale Scene den 7. oktober. I tillegg til Kari Bremnes, vil ei rekkje
andre artistar medverka på den tradisjonsrike Medaaspriskonserten.
Tidlegare vinnarar av Medaasprisen:

Lars-Lillo Stenberg (2018)
Vamp (2017)
Sigrid Moldestad (2016)
Jon Eikemo og Herborg Kråkevik (2015)
Salhusvinskvetten (2014)
Claus Sellevoll (2013)
Jan Eggum (2012)
Fargespill (2011)
Helge Jordal (2010)
Øystein Sunde (2009)
Olav Stedje (2008)
Jan Arvid Johansen (2007)
Arne Bøe (og Heimalanné) (2006)
Odd Nordstoga (2005)
Unni Løvlid (2003)
Sturla Eide Sundli (2002)
Linda Røyseth (2001)
Linda Fosse Hagen (2000)
www.medaasprisen.no

BA:

Av Olav Gorseth

Lars Lillo får Medaasprisen

Foto: Eirik Blindheim

Lars Lillo-Stenbergs mener han ikke kunne fått en mer passende heder enn Medaasprisen. Prisvinneren innrømmet at han aldri hadde tenkt på at han kunne få Medaasprisen.

– Når jeg hører hva som blir verdsatt hos prisvinnerne, så innser jeg at det ikke kunne ha fått noen annen pris som hadde konkretisert det jeg har gjort og står for på en bedre måte, sa Lillo-Stenberg.

Espen Børhaug i styret for prisen påpekte at å ta vare på egen identitet og kultur er like mye verdt om det er i bygd eller by.

Dyrke eget språk

– Lillo-Stenberg dyrker sitt eget språk, både med De Lillos og sine egne viser. Da har det ikke noe å si om utgangspunktet er Alversund eller Frogner, sa Børhaug.

Utdelingen av Medaasprisen på Den nationale Scene er blitt en tradisjon, en feiring av den folkekjære Ivar Medaas, mannen som gjorde sanger på striledialekt elsket over hele landet. I år ville han ha fylt 80 år, og mandagskvelden prisutdeling var samtidig en liten markering av det

Talentpris

Dag Lindebjerg bandt sammen programmet som åpnet med at Sara Helen Romarheim fra samme kommune som Ivar Medaas sang «Gje meg jorda til bustad». Slik koblet denne prisutdelingen seg til at Medaasprisen i utgangspunktet var en pris for unge talenter.

Så var det tid for skikkelig nostalgi. To tidligere prisvinnere, Sigrid Moldestad og Claus Sellevoll, hadde satt sammen et potpourri av Medaas-slagere, naturlig nok avsluttet med «80 år». Deretter var det Odd Nordstogas tur før årets pris ble overrakt til Lillo-Stenberg.

Smak av honning

Han måtte pent sitte i ro med Finn Tokvam fortalte om sitt forhold til De Lillos. Det var tett og nært fra Tokvam som femtenåring kjøpte debutalbumet «Suser avgårde» i Flåm i 1986. Det gjorde ham til en evig tilhenger. Tokvam hadde funnet sine helter.

Prisvinneren selv innrømmet at det på en sånn kveld føltes som en ære å «være fra en liten bygd som Frogner». Alene med gitaren spilte han «Suser avgårde», «Forelsket» og ikke minst «Smak av honning» der teksten er skrevet av hans far Per Lillo-Stenberg.

–Å få Medaasprisen i Bergen gir også en smak av honning, sa Lillo-Stenberg.

Så avsluttet han med å synge sin kjæreste Medaas-hit, «Blåmann, Blåmann» i takt med begrunnelsen for prisen oversatt til Frognerdialekt…

Ekorngutten Tom

Han innrømmet også at det var litt merkelig å få prisen akkurat her. Han har nemlig stått på hovedscenen på DNS tidligere.

–Det er vel rundt 45 år siden, og da var jeg ekorngutten Tom i «Hakkebakkeskogen», fortalte han. Hans far var skuespiller ved DNS i ti år, så Lars Lillo-Stenberg var litt «hjemme igjen» under utdelingen.

Sorbonne og Alversund

Språkekspert Sylfest Lomheim understreket i sin tale at Ivar Medaas sto midt i den dialektbevegelsen som kom som en bølge over Norge i 1970-årene. Til å begynne med likte ikke folk at Medaas sang på dialekt, men tiden var åpenbart inne til en endring som Medaas bidro sterkt til.

Og Lomheim dro like godt linjene fra Alversund til universitetet Sorbonne i Paris i mai 1968.

–1968-opprøret for 50 år siden startet ved Sorbonne og spredte seg over hele vesten. En del av opprøret i Norge var at dialekter ble kjempet frem som like verdifulle som normert talemål. Det har ført til at Norge er i en særstilling. Det er bare i Norge at dialekter har denne statusen, sa Lomheim og ga Medaas en god del av æren for det.

 

 

 

MEDAASPRISVINNARAR 2017: «Vamp har utvikla eit heilt spesielt uttrykk i møtet mellom musikk og lyrikk som treff den norske folkesjela. Dei er som vêret på Vestlandet. Full av kontrastar, frå det valdsame og dramatiske til det lune og inderlege», heiter det i grunngjevinga til Medaasprisen». Foto: Haakon Nordvik

MEDAASPRISVINNARAR 2017: «Vamp har utvikla eit heilt spesielt uttrykk i møtet mellom musikk og lyrikk som treff den norske folkesjela. Dei er som vêret på Vestlandet. Full av kontrastar, frå det valdsame og dramatiske til det lune og inderlege», heiter det i grunngjevinga til Medaasprisen».
Foto: Haakon Nordvik

Når Vamp spelar på den Den Nationale Scene til hausten er det for å ta i mot Medaasprisen.

Pressemelding
– Vamp har på same måte som Ivar Medaas, turt å gå sine eigne vegar. Dei er genuint opptekne av røtene sine, av havet, av kystfolket og har utvikla eit heilt spesielt uttrykk i møtet mellom musikk og lyrikk. Eit uttrykk som verkeleg treff den norske folkesjela. Og så syng dei på morsmålet sitt, på haugesund-dialekten, som er ein viktig signatur for gruppa. Vi er glade for å dela ut Medaasprisen til eit av dei finaste og viktigaste banda vi har i norsk visetradisjon i dag, seier styreleiar i Medaasprisen, Claus Sellevoll.
Her til lands er det få som har kombinert folkemusikk med viser og rock betre enn Vamp. Sidan debutalbumet «Godmorgen, søster» i 1993 har Vamp vore ein suksesshistorie utan sidestykkje i norsk musikkliv. På denne første plata kom også den store hiten «Tir n’a Noir», diktet av Kolbein Falkeid som blei tonesett av Øyvind Staveland, og som i dag er ein av bandets mest kjente songar.
I dag høyrer folkrockgruppa frå Haugesund til eliten av norsk musikkliv, og har hausta mykje heider for musikken sin. Bandet har gjennom 25 år selt over ein million plater og fått fem Spellemann-prisar , og blei Årets Spellemenn i 2007. Dei har spelt inn 10 studioalbum og gitt ut 14 totalt.
«Vamp er som vêret på Vestlandet. Full av kontrastar, frå det valdsame og dramatiske til det lune og inderlege», heiter det i grunngjevinga til Medaasprisen.
Feirar Vamp på DNS
Vamp vert tildelt Medaasprisen på Den Nationale Scene i Bergen måndag 6. november, og Sellevoll lovar ein festkonsert av dei sjeldne. Frå Færøyane kjem stjernesolisten Eivør Pálsdóttir, som har vore gjestevokalist for Vamp på fleire plater og konsertar. Saman med Vamp skal ho mellom andre dela scene med Elisabeth Moberg, Sigurd Sele og Stanley Jacobsen. Ein annan folkekjær artist som også vil bidra når Vamp skal feirast, er komikaren Per Inge Torkelsen.
– Per Inge, som den gode vestlending han er, har eit nært forhold til både Vamp og Ivar Medaas. Det er med andre ord duka for ein festkveld med visepop i høgsetet, fortel Sellevoll. Til å leia det heile er som vanleg Dag Lindebjerg på plass som konferansier.
Medaasprisen blir årleg tildelt ein utøvande kunstnar, som i Ivar Medaas si ånd tek utgangspunkt i lokale musikalske tradisjonar og som brukar eigen dialekt. Prisen vert delt ut under Medaaspriskonserten på Den Nationale Scene måndag 6.november 2017.
Medaasprisen er ein bronseplakett av Os-kunstnaren Arne Mæland og kr 20 000,-
I fjor blei Sigrid Moldestad tildelt prisen.
KJØP BILLETTER TIL KONSERTEN HER:
FAKTA OM VAMP:
Norsk visepopgruppe frå Haugesund som i 2007-14 var satt saman av Øyvind Staveland (f. 1960), fiolin, bratsj, fløyte og trekkspel og song, Torbjørn Økland (f. 1964), gitar og mandolin, Carl Øyvind «Calle» Apeland (f. 1964), bass, gitar og keyboards, Paul Hansen (f. 1980), song og gitar, Odin Staveland (f. 1985), keyboards, perkusjon og sang. Dei har hausta mykje ros for sin delvis irsk-inspirerte musikk, og er blitt tildelt fleire Spellemann-priser og andre utmerkingar. Lyrikaren Kolbein Falkeid har skrive mange av tekstene til gruppa.
Vamp blei starta i 1991 og har hatt tre faste vokalistar: Jan Ingvar Toft (1991-99), Vidar Johnsen (1999-2007) og Paul Hansen (2007-). Rita Eriksen er gjestevokalist på deira mest kjente song, Tir n’a Noir, som første gong blei utgitt i 1993. Ein liveversjon som nådde 3. plass, låg 42 veker på VG-lista i 2006-07. Andre Vamp hits er Månemannen (17. plass i 2006), På bredden (6. plass i 2008) og Liten fuggel (6. plass i 2012). Dei toppa Norsktoppen i 1998 med Sirkus av lys, i 2002 med Månemannen og Fuglane vett, i 2005 med Siste stikk, i 2006 med Kim du nå va og Tir n’a Noir, samt i 2008 med Velkommen inn.
Alle Vamps album har nådd Topp 20, de fleste Topp 10: Godmorgen, søster (1993), Horisonter (1994), 13 humler (1996), Folken (1996; live), Flua på veggen (1998), Ei med alt (1999; samleplate), En annen sol (2000), Månemannen (2002), Siste stikk (2005), I full symfoni (2006; live med Kringkastingsorkestret), St. Mandag (2008), I full symfoni II (2010), Liten fuggel (2012) og To med alt (2013; samleplate).
I juni 2014 trakk Apeland, Økland og Hansen seg frå Vamp og danna trioen Blest. Dei blei erstatta av Bjørn Berge (gitar, banjo) og Kjetil Dalland (bass). Toft forsette som vokalist saman med Odin Staveland, som er son av Øyvind Staveland. Hausten 2015 kom det listetoppande albumet Populas. No var Lars Erik Støle (orgel, trekkspel) blitt fast medlem.
Kjelde: Store norske leksikon
http://www.vamp.no/
 
 

Folkemusikar Sigrid Moldestad får Medaasprisen 2016

Sigrid Moldestad har sidan solodebuten i 2007, vore ei lysande stjerne på den musikalske himmelen. Ho har sine røter i folkemusikken og skriv på nynorsk og syng på si eiga dialekt.

– Som artist meistrar ho  kombinasjonen av å vere ei sterk scene- og historieformidlar av både tradisjonelt og nyskapande materiale, seier leiar i Medaaspriskomiteen, Claus Sellevoll. Han legg til at han er svært glad over å dela ut Medaasprisen til ein artist med fokus på dialekt, røter og tradisjonar, og som formidlar dette på ein unik måte.

Prisløna «taus»

Moldestad har frå før motteke Spellemansprisen to gongar, først med trioen Gamaltnymalt i 2005 og så med TAUS i 2007. I 2010 vart ho tildelt Fylkeskulturprisen i Sogn og Fjordane og kåra til «Årets Folkemusiker». Det same året tok ho i mot Folkelarmprisen, før ho i 2012 fekk «Vossajazzprisen og Hilmar Alexandersens musikkpris. I tillegg har ho mellom anna vore med i gruppa Spindel, kabaret-trioen Fjøgl og duoen Lareli med Gabriel Fliflet. «Med si særeigne stemme og sitt kraftfulle felespel er Sigrid Moldestad blitt ei av våre kjæraste folkemusikarar», heiter det i grunngjevinga til juryen.

Feirar folkemusikken

Sigrid Moldestad vert tildelt Medaasprisen på Den Nationale Scene i Bergen måndag 24. oktober, og Sellevoll lovar ein festkonsert av dei sjeldne.

– Moldestad skal mellom anna dela scene med Helge Jordal, Finn Tokvam, Mads Eriksen, Odd Erik Lothe og ei gruppe frå Fargespill, fortel Sellevoll. Han skal sjølv stå på scena saman med gjengen i Singel & Sand, som er haustsatsinga til Hordaland Teater. Torkjell Børsheim frå dansegruppa Frikar byr på dans til tonane frå Sigrid Moldestad si fele, og det er duka for ein festkveld med folkemusikken i høgsetet. Til å leia det heile er som vanleg Dag Lindebjerg på plass som konferansier.

Medaasprisen blir årleg tildelt ein utøvande kunstnar, som i Ivar Medaas si ånd tek utgangspunkt i lokale musikalske tradisjonar og som brukar eigen dialekt. Prisen vert delt ut under Medaaspriskonserten på Den Nationale Scene måndag 24. oktober 2016.

Medaasprisen er ein bronseplakett av Os-kunstnaren Arne Mæland og kr 20 000,-

I fjor blei Herborg Kråkevik og Jon Eikemo tildelt prisen.

 KJØP BILLETTER HER

 

Leiar i Medaaspriskonserten Claus Sellevoll og teatersjef Agnete Haaland gler seg over at prisvinnarkonserten i år skal haldast på DNS

Leiar i Medaaspriskonserten Claus Sellevoll og teatersjef Agnete Haaland gler seg over at prisvinnarkonserten i år skal haldast på DNS

Teatersjef Agnete Haaland gler seg til å få Medaasprisen til Den Nationale Scene.

– Eg er djupt imponert over det arbeidet som blir gjort for å ta vare på og vidareutvikla arven etter Ivar Medaas. Eg er jo sjølv odelsjente til ein gard i Alversund og har heile strilekulturen djupt forankra i sjela, så eg er verkeleg stolt over at vi no kan ønske Medaasprisen velkommen tilbake til Den Nationale Scene, seier teatersjef Agnete Haaland. Ho var til stades på prisutdelinga i fjor, og var svært imponert over det ho fekk sjå.

Gledeleg invitasjon

– Eg er veldig glad for at Agnete og eg deler den same kjærleiken til strilekulturen og til det Ivar Medaas stod for som scenekunstnar. Og vi kan då ikkje takka nei når vi får tilbod frå landets flottaste teater, seier leiar i Medaaspriskomitéen Claus Sellevoll.

Veksesmerter

Medaasprisen, som dei siste åra har blitt delt ut på Nordhordland Folkehøgskule, har hatt kraftig auke i besøkstala, og styret i Medaasprisen trur at om arrangementet held fram den fine utviklinga, vil det krevja både større sal og produksjonstekniske ressursar.

– Sjølv om eg tidlegare har uttalt at Medaasprisen bør vera forankra lokalt, trur eg tida er mogen for å flytta på seg, all den tid vi har vakse slik vi har gjort. Kulturarven vår er umisteleg, og ein del av arbeidet med å halda bygdekulturen levande og sterk, er nettopp å halda arven vår høgt, og då må vi nå endå breiare ut til folket, seier Sellevoll, og legg til at det snart bur like mange strilar i byen som i utkantane.

– Slik sett får vi knapt eit betre hus enn Den Nationale Scene, seier Sellevoll.

Hemmeleg prisvinnar

Medaasprisen blir årleg tildelt ein utøvande kunstnar som i Ivar Medaas si ånd tek utgangspunkt i lokale musikalske tradisjonar og som brukar eigen dialekt. Offentleggjeringa av årets prisvinnar kjem i slutten av august. Medaasprisen vert delt ut under prisutdelingskonserten på Den Nationale Scene måndag 24. oktober. Medaasprisen er ein bronseblakett av Os-kunstnaren Arne Mæland og 20.000 kroner. I fjor var det Jon Eikemo og Herborg Kråkevik som vann prisen.

Jon Eikemo under Medaaspriskonserten 2015. FOTO: YNGVE GAREN

Søndag vart Jon Eikemo og Herborg Kråkevik tildelt Medaasprisen for sin bruk av dialektane sine i kunsten, og dei kvitterte med fine framføringar og hyllest av strileartisten.

STRILEN_om priskonserten 2015-page-001STRILEN_om priskonserten 2015-page-002

AVISA NORDHORDLAND om priskonserten 2015-page-003